Mandag mottok vi i Idrett Uten Alkohol en e-post som uttrykte bekymring rundt promoteringen av Raw Air-arrangementet i Vikersund. Hovedbudskapet i promoteringen handlet ikke om idrettsglede eller konkurranse – men om alkoholservering. Dette skaper en uheldig kobling mellom idrett og alkohol, noe vi mener er svært problematisk.
Vi forstår bekymringen godt og reagerte selv da vi leste e-posten. Norges Idrettsforbund har retningslinjer for en ansvarlig alkoholpraksis, blant annet med mål om å beskytte barn og unge under 18 år. Likevel ser vi gang på gang at økonomiske hensyn prioriteres, noe som fører til en tett kobling mellom idrettsarrangementer og alkoholservering. Når ølservering, afterski og fest fremheves som hovedattraksjoner, svekkes idrettens rolle som en trygg og inkluderende arena for alle.
Det er særlig urovekkende når arrangementer rettet mot hele familien mangler tydelige begrensninger eller tiltak for å beskytte barn og unge. Idrett skal være for alle, og vi mener at idrettsarrangementer blir like bra – om ikke bedre – uten alkohol og andre rusmidler.
Her er e-posten vi mottok:
Hei Idrett Uten Alkohol,
Jeg reagerte negativt da jeg mottok en e-post fra Ticketmaster om Raw Air-arrangementet i Vikersund helgen 14.–16. mars. Der var det første salgsargumentet: «Vi har 7000 kvm med ølservering!». I tillegg nevnes vorspiel mellom dame- og herreklassene, samt afterski. Det gir inntrykk av at hovedfokuset er på fest – ikke på skihopping.
Jeg synes det er trist at alkohol er så sterkt koblet til et arrangement som i utgangspunktet skal være for hele familien. Norges idrettsforbund har, slik jeg leser det, relativt restriktive retningslinjer for alkohol på sine arrangementer, og jeg forstår ikke hvorfor det reklameres på denne måten. Det kan virke som om alkohol prioriteres først, og selve idretten kommer i andre rekke. Samtidig er jeg klar over at økonomiske hensyn spiller inn, og at alkohol ofte er en viktig inntektskilde for slike arrangementer. Likevel synes jeg det er beklagelig at dette fremheves som hovedgrunnen til å delta. Spesielt med tanke på utfordringene som har oppstått rundt for eksempel Holmenkollrennet.
Jeg ønsket å dele min bekymring med organisasjoner som jobber med alkoholproblematikk og holdningsskapende arbeid.
Slike henvendelser viser hvor viktig det er med tydelige holdninger og forebyggende arbeid rundt rusmidler i idretten. Når enkeltpersoner tar til orde for en idrettsarena fri for alkohol, bidrar de til å skape bevissthet og legge press på arrangører og beslutningstakere.
Jo flere som tar til orde for en alkohol- og rusfri idrettssone, desto større er sjansen for at vi ser en positiv endring. Vi oppfordrer flere til å stille spørsmål og utfordre normaliseringen av alkohol i idretten. Stemmer som denne er avgjørende for å drive frem endring!
